Daniels blogg

Iron man 01.02.09

Jeg er ingen helt. men dere kan godt kalle meg en. Siden sist jeg blogget har det ikke skjedd så mye.

FOOLED YA!

I går var jeg helt, litteraly. Først var jeg en skikkelig helt på jobben, følte jeg var overalt i  hele resturanten å beordret folk til ting å passet på at alt ikke gikk lungt til helvette. Så etterpå gikk jeg opp til lars og hans helt like halvdel Bea som var på besøk. sammen med ett fjerde hjul på vogna (andreas)  skulle vi ha en koselig evening med sosialt samvær i anledning Bea’s Bergen Besøk (BBB for short) vi åpnet med å se på noen episoder av House md. Jeg bestemte meg der å da att i løpet av kvelden skulle jeg spise lars sitt glass med fluff. Noen av dere spør kansje “hva er fluff” og jo, nå skal jeg si dere; Fluff er ett amerikansk pålegg slash mat ting. Man kan si det er en slags Marshmellows møter pre-chewed-tyggegummi-som-har-smeltet-på-bakken-i-solen-i-en-uke. nam nam. Det kan også kalles diabetes på boks.  Det var ille og vanskelig, og jeg hadde egentlig tenkt å gi meg etter en skje, men fantastisk som jeg er fortsatte jeg ned til halvparten av glasset. Da var tiden inne for å lage lasagne, alt var flott, vi fant frem kjøttdeigen, fant lasagne platene og inså til vår forferdelse att vi hadde ikke verken ost eller melk!!! uselvisk og fantastisk som jeg var den dagen påtok jeg meg oppgaven å løpe ned til butikken som ifølge lars stengte kl 9. da var kl halv 9. jeg kom ned til butikken, og oppdaget att lars som liksom skal ha TP skills ikke husket når nærbutikken stengte en gang. jeg ble skikkelig sur fordi jeg hadde gledet meg skikkelig til lasagne etter fluff marerittet. heldigvis kom min redning iform av en buss til sentrum. snartenk som jeg er hev jeg meg på bussen å ropte heroisk “En hel til sentrum!!” da jeg kom ned til sentrum avr dte gått ett kvarter av turen som skulle tatt meg 7 minutter. Jeg nermest løp bort til ICA (dere vet den butikken som holder åpent til 24 hver dag. den som er verdens beste.) der kjøpte jeg det jeg skulle ha å små løp bort til buss holdeplassen. men akk, bussen kom ikke før om en time, noe som var ganske merkelig siden bussene der pleier å komme relativt ofte. såh. jeg løp.jeg løp som vinden.jeg løp som forest gump.jeg løp til jeg bare måtte stoppe. og da gikk jeg.også løp jeg litt til.
Da jeg endelig kom frem var Lars å Bea å andreas fra seg av bekymring. men det gikk bra, også spiste jeg litt velfortjent fluff. blæ. Og slik gikk det til